Startside
Tidligere nyheter
Program
Partnere
Leverandørpåmelding
Søk
Om Slavekoret

- Etabler et slavekor, da vel!
Bemerkningen som startet en eventyrlig prosess
Publisert: 29-11-2007

Administrerende direktør Arild Strand: Vi visste vel ikke helt hva vi hadde satt i gang da idèen ble lansert.

For tre år siden satt to menn på et kontor i Oslo for å signere et viktig dokument. Deres to signaturer kom til å starte en prosess som ingen av dem den gang hadde tenkt på. Etter at signeringen var over, smørbrødene var spist og kaffen var drukket, mener den ene av de to at nå som spenningen er utløst, er tiden inne for hyggelig småprat. Som for å understreke den gode atmosfæren, bemerket han nærmest som en vittighet.

- Dere kan jo få på bena et slavekor nå som dere har sikret dere den store kontrakten.

Den andre kontraktøren smiler og møter ham på halvveien: Ja, det er en artig tanke, sier han og undrer seg over hva han egentlig mente.  Så snakker de for denne gang ikke mer om hverken slaver eller kor. Men like fullt: Idèen til Slavekoret hadde sett dagens lys – en idè som skulle komme til å utvikle seg til et dristig, nesten halsbrekkende prosjekt uten sidestykke i norsk kulturliv. Eller hva skal man si om et kor med 500 korister fra hele landet som skal samles i Oslo for å synge Slavekoret fra Nebukadnesar under åpningen av den nye operaen 12. april 2008?

Den store kontrakten

Men la oss gå tilbake til det famøse kontraktsmøtet mellom Statsbygg, ved direktør Bjordal og Bosch Rexroth, ved administrerende direktør Arild Strand. Bosch Rexroth hadde i lang tid forhandlet med Statsbygg om omfattende leveranser av sceneutstyr til den nye operaen. Denne dagen ble den første og viktigste kontrakten signert. Rexroth var blitt leverandør av den mest omfattende leveranse av utstyr og teknologi i sin genre, nasjonalt og internasjonalt. 

- Jeg innrømmer at denne dagen var hodet fylt av langt andre saker enn Slavekoret. På vegne av min bedrift var jeg jublende glad for at vi fikk denne første kontrakten, sier Arild Strand.  Vi hadde nedkjempet 2-3 harde internasjonale konkurrenter, og vi hadde fått Statsbyggs aksept på at vi var konkurransedyktige både på pris, teknologi og kvalitet. Og ikke minst, jeg visste at vi dermed også hadde sikret oss et gedigent forsprang til konkurrentene når leveranser av øvrig utstyr skulle signeres.  

Verdens største scenekontrakt
Gleden var stor i Rexroths lokaler på Ski da den gode nyheten ble kjent, og det var ikke bare fordi selskapet hadde erobret en av de fremste norske prestisjekontrakter i dette tiår. Størrelsen var en sak for seg. Da den siste kontrakten var signert (Rexroth fikk dem alle),  dreide det seg om en samlet leveranse på 250 millioner kroner – eller nøyaktig like mye som Bosch Rexroths samlede omsetning i 2004! Men penger er en ting, teknologiutvikling er noe helt annet. Med dette prosjektet skulle Bosch Rexroth delvis utvikle, produsere og installere det mest avanserte sceneutstyr som verden har sett, og som til da var den største kontrakt i sitt slag, også internasjonalt. I ettertid har moderselskapet i Tyskland riktignok fått leveransen av nytt sceneutstyr til Bolsjoi-teatret i Moskva. Denne kontrakten er enda større.

Sceneutstyr? Kan det være så mye å mase med? Er ikke det en roterende scene som vi har sett på teatre i alle år? Arild Strand smiler, og forteller at det er så mye mer.

- Her er snakk om 100 tonn stål fordekt i scenen og annet utstyr. Her er grensesprengende og digitalisert tekologi, hydraulikk, maskinelt utstyr – og kompetanse for å få til samspillet mellom veldige komponenter som til dels er spesialutviklet for Operaen, sier Strand.  Men her skal vi ikke gå i nærmere detaljer om de tekniske løsning, de kommer vi tilbake til i en egen sak her på Slavekorets hjemmeside.  

Bemerkningen blir til et prosjekt
Tilbake til Strand og Slavekoret. Han tok Bjordals idè med seg tilbake til sitt kontor, og sammen med gleden over kontrakten, undret han seg over hva han hadde begitt seg ut på. Slavekoret? Hvem? Hvordan? Hva? Det ble til at han delte idèen med sine kolleger under bedriftens neste og  interne månedlige informasjonsmøte på kantinen. Og han spilte ballen over til en av sine ansatte om tente på ideen og tok ansvaret for å videreutvikle den. Det viste seg at hun sluttet i bedriften etter kort tid, og ballen ble fanget av en annen av de ansatte,

korinteresserte Inger Jacobsen Bjerke som mente at her ligger det store muligheter til å la korister få bli med på åpningen av operaen. Utfordringen var å samle 250 sangere fra leverandørene, trene dem og få dem til å prestere under åpningen.

Bjørn Simensen: Ta med skatteslavene også!

Men Strand undret seg fremdeles om Slavekoret virkelig skulle bli en realitet. Usikkerheten ble sterkt redusert under et møte med operasjef Bjørn Simensen der han fikk presentert ideen om et slavekor.

- Han tente på alle pluggene, sier Strand. – Det var akkurat det utadvendte og spektakulærere innslaget han søkte i forbindelse med åpningsforestillingen. Da Slavekoret er nevnt, ser han på meg og sier: Dette er vi med på. Du aner ikke hva du har dratt i gang! Sa du forresten slavekoret? Så la det ble et slavekor for hele landet, også skatteslavene. Vi inviterer kommunene til å bli med. Til sammen 500 korister. 250 fra leverandørene og 250 fra kommunene. Sett i gang!

Dermed var grunnlaget lagt. Resten er logistikk. Slavekoret er nå et pågående prosjekt der de fleste brikkene er falt på plass. 12. april vil 500 sangere fra hele landet stå på Operaens scene under åpningsforestillingen og synge Slavekoret med Kongen, Dronningen og med representanter for hele det offisielle Norge på benkeradene. I tillegg vil NRK bringe koret ut til alle verdenshjørner.

- Som initiativtaker skal Bosch Rexroth i skrivende stund delta med 25 korister. Er du en av dem?

- Nei, bevare meg vel, her gjelder det å spare sine omgivelser. Selv barna mine ber om å få slippe å høre meg synge. Derimot gleder jeg meg stort på vegne av bedriften, og over at vi fikk initiere et prosjekt som er uten like i kor-Norge og bedrifts-Norge, sier Arild Strand.

Den store dagen
Slik lyder kommentarene til lederen av Bosch Rexroth, et søsterselskap av Robert Bosch Norge. Selskapet er engasjert i også helt andre saker enn teater- og operascener. I norsk sammenheng har Bosch Rexroth utmerket seg med avansert teknologi på norsk sokkel, bare for å belyse at avansert teknologi på en rekke områder veier tungt i selskapets portefølje.

Nedtellingen har nå begynt. Over hele landet teller koristene ned til den store dagen da de skal presentere seg på selveste den nye operaen. Og Bosch Rexroth ser i tillegg frem til dagen da det er bevist at de har gjort det hele mulig, både med scenen og på scenen.

Redaktør: Alf G. Andersen
E-post: a-gander@online.no