| - Etabler et slavekor, da
vel!
For tre år siden satt to menn på et kontor i Oslo for å signere et viktig dokument. Deres to signaturer kom til å starte en prosess som ingen av dem den gang hadde tenkt på. Etter at signeringen var over, smørbrødene var spist og kaffen var drukket, mener den ene av de to at nå som spenningen er utløst, er tiden inne for hyggelig småprat. Som for å understreke den gode atmosfæren, bemerket han nærmest som en vittighet. - Dere kan jo få på bena et slavekor nå som dere har sikret dere den store kontrakten. Den andre kontraktøren
smiler og møter ham på halvveien: Ja, det er en artig tanke, sier han og
undrer seg over hva han egentlig mente. Så
snakker de for denne gang ikke mer om hverken slaver eller kor. Men like fullt:
Idèen til Slavekoret hadde sett dagens lys – en idè som skulle komme til å
utvikle seg til et dristig, nesten halsbrekkende prosjekt uten sidestykke i
norsk kulturliv. Eller hva skal man si om et kor med 500 korister fra hele
landet som skal samles i Oslo for å synge Slavekoret fra Nebukadnesar under åpningen
av den nye operaen 12. april 2008? - Jeg innrømmer at
denne dagen var hodet fylt av langt andre saker enn Slavekoret. På vegne av min
bedrift var jeg jublende glad for at vi fikk denne første kontrakten, sier
Arild Strand. Vi hadde nedkjempet
2-3 harde internasjonale konkurrenter, og vi hadde fått Statsbyggs aksept på
at vi var konkurransedyktige både på pris, teknologi og kvalitet. Og ikke
minst, jeg visste at vi dermed også hadde sikret oss et gedigent forsprang til
konkurrentene når leveranser av øvrig utstyr skulle signeres. Verdens
største scenekontrakt Sceneutstyr? Kan det være så mye å mase med? Er ikke det en roterende scene som vi har sett på teatre i alle år? Arild Strand smiler, og forteller at det er så mye mer. - Her er snakk om 100
tonn stål fordekt i scenen og annet utstyr. Her er grensesprengende og
digitalisert tekologi, hydraulikk, maskinelt utstyr – og kompetanse for å få
til samspillet mellom veldige komponenter som til dels er spesialutviklet for
Operaen, sier Strand. Men her skal
vi ikke gå i nærmere detaljer om de tekniske løsning, de kommer vi tilbake
til i en egen sak her på Slavekorets hjemmeside. Bemerkningen
blir til et prosjekt korinteresserte Inger
Jacobsen Bjerke som mente at her ligger det store muligheter til å la korister
få bli med på åpningen av operaen. Utfordringen var å samle 250 sangere fra
leverandørene, trene dem og få dem til å prestere under åpningen. - Han tente på alle pluggene, sier Strand. – Det var akkurat det utadvendte og spektakulærere innslaget han søkte i forbindelse med åpningsforestillingen. Da Slavekoret er nevnt, ser han på meg og sier: Dette er vi med på. Du aner ikke hva du har dratt i gang! Sa du forresten slavekoret? Så la det ble et slavekor for hele landet, også skatteslavene. Vi inviterer kommunene til å bli med. Til sammen 500 korister. 250 fra leverandørene og 250 fra kommunene. Sett i gang! Dermed var grunnlaget lagt. Resten er logistikk. Slavekoret er nå et pågående prosjekt der de fleste brikkene er falt på plass. 12. april vil 500 sangere fra hele landet stå på Operaens scene under åpningsforestillingen og synge Slavekoret med Kongen, Dronningen og med representanter for hele det offisielle Norge på benkeradene. I tillegg vil NRK bringe koret ut til alle verdenshjørner. - Som initiativtaker skal Bosch Rexroth i skrivende stund delta med 25 korister. Er du en av dem? - Nei, bevare meg vel, her gjelder det å spare sine omgivelser. Selv barna mine ber om å få slippe å høre meg synge. Derimot gleder jeg meg stort på vegne av bedriften, og over at vi fikk initiere et prosjekt som er uten like i kor-Norge og bedrifts-Norge, sier Arild Strand. Den
store dagen Nedtellingen har nå begynt. Over hele landet teller koristene ned til den store dagen da de skal presentere seg på selveste den nye operaen. Og Bosch Rexroth ser i tillegg frem til dagen da det er bevist at de har gjort det hele mulig, både med scenen og på scenen.
|
Redaktør: Alf G. Andersen |